Petter og René har i løpet av juli gjort en kjempejobb med å dokumentere mangfoldet av sommerjobber rundt om i Norge. Via denne bloggen har vi en gang for alle fått konstatert at dersom du for eksempel ønsker å jobbe som bartender i norges eneste sommerbar laget av is, journalist, juridisk rådgiver for sommeransatte, hvalsafariguide i Andenes, i LOs sommerpatrulje, som skuespiller i et filmsett, som badevakt i Bø, med mennesker på asylmottak, lensmann på det lokale politikontoret, som blomsterselger, eller dørvakt på strippeklubb, ja, da finnes det så absolutt muligheter for deg der ute.

Her kan du finne en oversikt over alle sommerjobbene guttene har vært innom i løpet av sin ferd fra Nordkapp til Oslo.

Er du på utkikk etter en deltidsjobb ved siden av skolen? På deltidsjobb.no finner du et rikt utvalg ledige stillinger innen flere forskjellige sektorer.

Bobilen tar et siste sukk før vi rygger den inn i en mørk garasje. Vi snører sammen sekken og drar på pilotbrillene. Fra ingensteds i fra starter en melankolsk sang.

Sola går ned bak fjellet og kaster et skarpt lys som tegner oss ut som silhuetter mot bakgrunnen. Det er nå en måned siden vi traff Jens Friese på Nordkapp. Det er fint mulig å lure på om Jorge er på vei til en av jobbene sine, eller om Roa`o serverer i Isbaren. Og vi har truffet en rekke lokalaviser nedover landet siden Erlend knakket på ruten.

Sitter Tone å pisker arbeidsgivere og deler Christoffer ut hvalopplevelser til turister. Feiter Håvard fremdeles opp fisk, koker Siw gryte og klarer Thomas å holde fingrene av fatet?

Renés kommunesang er i ferd med å bli en Jutube-hit. Det er bare å ringe Chess for å høre om Arne Vegar sitter ved kundeservice, men Odd og Viggo må man nok på fjelltur for å finne. Vi var nok de føste til å sitere Arne And akkopagnert med bilder fra en dagligvarebutikk, men det viser seg å være vanskeligere å stå på vannski.

Det er ikke lenge siden vi var på Lindesnes ,på Nordgårdssetra og i Ulefoss.

Fremdeles er det enda mange flere fabelaktige mennesker som har gjort turen vår til en utrolig reise. Takk for alle sene kvelder, berikende historier og gode minner.

Her har vi kjørt
På dette kartet har vi plottet ut ruten vi har kjørt. Det er tre ting som gjør at den ikke er helt nøyaktig. For det første er det begrenset hvor mange punkter vi kan legge inn. For det andre er det automatisk utregnet hvilken distanse som skal kjøres mellom punktene. For det tredje har vi reist hver for oss et stykke. Men det gir et godt riss av ruten vi tok. Så du oss på veien? Har du kost deg med bloggen? Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet.
Vis større kart

Petter fyker nordover, mens René tar slapper av hos mamma før skolesemesteret starer i Trondheim igjen i august.

Våte, trøtte, kalde og skitne runder vi av roadtrippen med åpningsshowet på Norway cup.

31 dager bobil er over. Vi runder av ved å kjøre opp til den gigantiske fotballfesten på Ekebergsletta. Vi fulgte opp gårdagens treff med Raske Menn i Tønsberg, med å spørre noen kjendiser om hvilke sommerjobber de har hatt, til slutt i denne bloggen.

Chistian Ingebritsen
Vokalist i A1

- Fra jeg var 14 til 19 år jobbet jeg hver sommer som assistent hos en fotograf i Oslo. Dette var før den digitale revolusjonen, så da hjalp jeg til med å arkivere negativer og fremkalle bilder. Det var en veldig spennende jobb jeg har tatt med mye fra.

Men å være på konsertturne er heller ikke så verst en sommerjobb. Vi spiller 30 konserter rundt om i Norge i løpet av sommeren. Det er bare å reise rundt og kose seg med instrumentene.

Bjørn Johan Muri
Popartist

Jeg har faktisk ikke hatt noen sommerjobber. Fra jeg var 13 til jeg var 16 leverte jeg aviser hver søndag, men jobbet hele året. Denne sommeren har jeg stort sett brukt i studio – noe som kanskje kan sies å være en sommerjobb. Det er i hvertfall en perfekt jobb.

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen
Tidligere fotballspiller, nå fotballekspert i TV2
- Æ pakka lodde (en fisk) for Torrisen AS i Bodø da æ va ung. Æ tjente 15 krona timen og stortrivdes. No e æ opptatt fra forballsesongen starta til den slutta. På vinteren tar æ det litt meir me ro og hjælpe litt til i cafén som kona mi drive i Trondheim.

På sletta står 10 000 ungdommer med tårevåte øyne og kikker på showet. For oss er det bare å suse ned for å parkere bobil-herligheten. Takk for oss! I morgen kommer vi med en liten oppsummering av Årets Sommerjobb 2010.

Slappe av, kikke på damer og kose seg i sola. Tidenes sommerjobb?

Morten Løvli fra Porsgrunn hadde hørt fra venner på folkehøgskolen han gikk at Sommerland i Bø var et fint sted å ha sommerjobb. Tjueåringen som skal flytte til Bergen for å studere Idrett på høgskolen til høsten, koser seg på sin høye hest og har vanskelig for å betrakte jobben sin som en jobb.

- Akkurat nå er oppgaven min å gi grønt lys for nestemann i vannsklia når den forrige har kommet seg unna, men vi rulerer jevnlig mellom attraksjonene så vi skal få litt variasjon, sier Morten.

Badevaktene ser autoritære fra sin høye posisjon med fløyte rundt halsen. Den blir flittig brukt for å sørge for at alle overholder reglene.

- Jeg må blåse med smått, men har ikke tall på hvor ofte. Det meste går på sikkerhet, sier Morten.

I sklia ved siden av der Morten sitter nå, ender man ut i et basseng. Det står skiltet på toppen at man må være svømmedyktig for å bruke attraksjonen, men ikke alle foreldre tar det på alvor.

- Jeg har måttet hente små barn opp fra bassenget der et par ganger. Vakta på toppen spør om barnet kan svømme og foreldrene sier de skal stå nede og ta i mot. Hvis de da ikke er der eller ikke rekker ned, må badevakten hoppe uti.

Petter, René og bloggeassistent Silje har suset rundt i parken i dag. Dessverre fikk ingen av oss prøvd ut halfpipen, som Morten anbefalte som den kuleste attraksjonen. René og Silje av frykt for å knekke nakken. Petter fordi han ikke fant noen å ta sammen med uten å overstige maksvekta på 175 kilo.

Etter showet sitt i Tønsberg fredag kveld, tar gutta i Raske Menn seg tid til en backstage-prat med oss deltidsjobb-bloggere. Anders Hoff, Calle Hellevang Larsen og Øyvind Rafto har tilbrakt juli måned i Norges eldste by hvor de har holdt 10 show.

- Dette er tipp topp sommerjobb! Vi har jobbet mot å få denne siden starten i 2003, sier humorgutta samstemte.

- (Petter) Hvordan fikk dere denne jobben?

-  (Øyvind) Vi måtte holde 100 forestillinger i Oslo først.

- (Calle) Også måtte vi skrive showet vårt selv.

- (René) Jeg og Petter blir temmelig lei av hverandre når vi lever og jobber så tett innpå hverandre over tid. Hvordan blir stemningen mellom dere?

- (Calle) Jeg hater alle, inkludert meg selv. I hvertfall den personen jeg er på scenen.

- (René) Dere har jo laget en sketsj der dere går over hele Norges-kartet med referanse til de menneskelige kroppsdelene. Dere må ha god kunnskap om Norge?

- (Anders) Ja, vi turnerer jo en del, så da blir vi kjente. Les resten av dette innlegget!

For fjerde sommeren på rad er Kristian Herregården slusebetjent på Telemarkskanalen.

Tjueenåringen fra Ulefoss synes jobben er hærlig nå som sola skinner og vi er inne i den siste uka av høysesongen, men stressende i midten av juli når det ferdes en del fritidsbåter opp kanalen i tillegg til rutebåtene.

- Jobben min er å sluse båtene opp og ned gjennom de tre kammerne vi har, og her på Ulefoss sluse er vi alltid to på jobb. I høysesongen er det folk ved alle de åtte slusene i kanalen, mens i lavsesongen følger vi etter båtene med bil fra sluse til sluse, forteller Kristian.

Teknikken som brukes i slusingen er den samme som da kanalen ble åpnet i 1892, men selv om den virker enkel, er det ikke selvbetjening i slusene.

- Andre steder i verden sluser båtfolket seg selv. Det hender at styrmannen på utenlandske fritidsbåter blir stående å klø seg i hodet om ikke vi er her akkurat når de kommer. Derfor har vi også satt opp skilt. Det kan gå galt om man ikke vet hva man gjør når man sluser båter, sier Kristian som nå har ett år igjen på Bacheloren sin i Natur- og miljøvernfag på Høgskolen i Telemark i Bø.

Og det er en grunn til at sommerjobberne på slusene gjerne jobber der flere sommere på rad, slik som Kristian. Det tar tid å lære opp nye folk hver sommer, så så lenge sjefene er førnøyd med deg, får du fortsette.

- Dette blir nok ikke den siste sommeren min her, smiler Kristian som nærmest har sommerjobbgaranti så lenge han måtte ha behov for det.

Prisen for egen båt opp og ned hele kanalen fra Frierfjorden ved Skien til Dalen i Tokke, ligger på 2000-3000 kroner, avhengig av størrelsen på båten. Slusene kan ta flere mindre båter i samme slengen, men skal du på tur, bør du ha god tid.

- Vi anbefaler å bruke en uke for å få en skikkelig god turopplevelse. Du kan gjøre det unna på en dag eller to, men da stresser du litt. Dessuten kan det ta tid i slusene om det blir kø begge veier.  Da må man smøre seg med tålmodighet.

Ellers kan du ta rutebåten som går opp og ned den tradisjonsrike kanalen daglig. Det skulle vi gjerne gjort, men ikke nå. Vi skal nemlig til Sommerland i Bø!

…har mye å by på.

“Norges eldste by”, synger René i kommunesangen.

Parker skuta og slapp helt av i solen

La kveldssola snike seg mellom de sommerstengte kontorlokalene og lage lysspill.

Forresten har vi fått besøk av Silje i dag. Til Renés store beundring.

Du trenger ikke se Inception for å drømme deg til Setra

For en halvtimes kjøring fra Skien, akkurat  over på Vestfold-sida ved fylkesgrensa mellom Telemark og Vestfold, ligger tradisjonsrike Nordgårdssetra.

Noen av husene på setra er 120 år gamle, mens andre er satt opp i seinere år. De siste 20 årene har nemlig setra vært eid av ungdomsorganisasjonen 4H som arrargerer seterkurs der på sommeren. Kursene er for undom fra 12 til 18 år og varer ei uke.

Søstrene Veronica- og Andrea Slettsjø på sytten og fjorten, og Simen Andre Rye Teigen på tjue, har sommerjobb på setra. Veronica står i kiosken som er åpen for alle besøkende, mens Andrea og Simen er budeier og kursholdere.

- Vi har ansvaret for dyrene her. Også lærer vi kursdeltakerne hvordan det er å drive en seter slik man gjorde det før i tiden med dyrestell, ysting av ost og kinning av smør, forteller Andrea.

Simen er oppvokst på gård i Buskerud og har også fullført tre år med landbruksstudier på gymnas. Søstrene fra Lardal i Vestfold har bakgrunn fra tidligere sommere på setra. De siste to årene har også faren deres vært daglig leder for setra. Andrea er yngre enn medianen av deltakerne hun underviser, men det ser ikke ut til å by på noen pedagogiske problemer.

- De pleier å høre etter meg. De får ikke vite hvor gammel jeg er med mindre de spør, sier fjortenåringen.

- Det viktigste når man har denne jobben, er at man er glad i dyr og seterdrift, tilføyer Simen.

I tillegg til kursene arrangerer de aktiviteter i helgene for besøkende. På programmet står blant annet “barnas dag med tusser og troll”,  “soppkontroll” og “hønsebingo”. Sistnevnte går ut på å la ei høne gå på et område hvor det er skrevet tall i sanden, så skal man gjette hvilket tall høna “gjør i fra seg” på.

Både Simen og Andrea er medlemmer i 4H men jobben er åpen for alle og utlyst i lokalavisa før sesongstart. Sesongen varer hele skoleferien og budeiene jobber i perioder på ei til to uker. Denne uka er det åtte kursdeltakere  på setra, men vanligvis er det fyllt opp med tolv. De kommer stort sett fra Østlands-området, men noen har reist helt fra Rogaland og Romsdalen. Forkunnskapene i forhold til seterdrift er varierende.

- Noen har prøvd å melke kyr og yste ost før de kom hit, andre kommer fra byen og er redd dyra, til og med sauene. Men alle lærer når de er her. Noen vil ikke reise hjem igjen når kursuka er over, forteller Andrea.

Siden kursdeltakerne nå er nede på et vertshus og dusjer etter en utflukt, har budeiene tid til å introdusere oss for de firbente beboerne.

På havna i Risør sitter tjutre år gamle Endre Karlsen og Jørgen Dørsdal på nitten, havneverter for Risør kommune. Sommerjobben til guttene går ut på å betjene gjestehavna.

-          Vi tar betalt fra båtfolk som legger til for natta. I tillegg gir vi dem rundstykker og Aust-Agder-avisa om morgenen, sier Endre.

I tillegg til å gi båtfolket en god start på dagen, må guttene vedlikeholde dusjene og toalettene i servicebygget på havna. Også har de en liten båt som de patruljerer havneområdet med.

-          Som havneverter forsøker vi å være synlige, derfor er vi ute med båten. Eneste kravet til jobben vår er at vi må ha båtførerbevis, forteller Jørgen.

-          Det er også viktig å gå foran med et godt eksempel. Derfor har vi alltid på oss redningsvest, også om vi bare skal flytte båten til andre siden av brygga, legger Endre til.

Både Endre og Jørgen er seile-entusiaster og medlemmer i Risør Seilerforening. Det var også gjennom den de fikk drømmejobben.

-          Vi begge har konkurrert da vi var yngre, men nå er det bare for gøy. Tidligere har kommunen ansatt havneverter direkte, men de siste par årene har de gjort det gjennom seilerforeningen, og det har gått mye bedre, fortsetter Endre.

Totalt er de seks havneverter som deler vaktene mellom seg. En arbeidsdag er sju timer, og på en solfylt dag som i dag, lider guttene våre ingen fare.

- Jeg vet det er flere som har kjipere jobber i byen som misunner oss dette, avslutter Endre og hopper ombord i havnevert-båten.

Store Statoil har fin sommerjobb til dyktige jenter.

På Statoils enorme hovedkontor på Forus i Stavanger sitter tjuefire år gamle Kari Alexandra Pettersen og like gamle Henriette Serigstad Sæther. Sammen med tredjemann Pieter Groenendijk 26 år fra Nederland, som er borte i dag, skal de forsøke å visualisere endel av strategien innen drift, vedlikehold og modifikasjoner. Jobben, som varer i hele sommer, fikk de ved å søke blant Statoils utlysninger. Av de over 40 som søkte, ble Kari, Henriette og Pieter de heldige.

Det er strategiavdelingen hos Prosesseier drift, vedlikehold og modifikasjoner som har gitt oppdraget om å lage en film, som på et overordnet plan skal presentere strategien for hvordan hverdagen for mange av de ansatte på plattformene og landanleggene vil være frem til 2020. Den skal slippes tidlig neste år og rapporten skal suppeleres av en litt mer spenstig formidlingsform. Det er her pikene kommer inn i bildet.

- Vi fikk selv foreslå hvordan resultatet skulle presenteres, men og hva det skulle bli, sier Henriette som akkurat har fullført en Master i Medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Kari skal starte på siste året på sin Master i Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU.

Rommet er omgitt av plakater og post-it-lapper som vitner om en voldsom brainstorming. De bestemte seg for å lage en presentasjonsfilm og kom opp med tre ideer.

- Vi presenterte dem for ledelsen, og den ene falt så godt i smak at vi fikk beskjed om at vi måtte gjennomføre den, sier Kari.

Selvsagt maste vi oss til å få se den uferdige filmen slik den er nå, men å få den med oss og legge den ut på bloggen, ble ikke aktuelt.

- Blir vi nødt til å ransake dere før dere går herfra, spør Kari.
Kort sagt skal filmen presentere korte historier om fortid, nåtid og fremtid i Statoil. Filmen tar oss med ut på plattformene. Den viser dagligdagse arbeidsoppgaver og gir et innblikk i hvordan miljøet der ute er. Et lydbilde som går fra støy til orkester-musikk skal fortelle at strategien er med å orkestrere fremtiden. De er nå fire femdeler på vei mot ferdig presentasjonsfilm.

- Løpende kontakt med ledelsen, sørger for at vi hele tiden holder oss nært til strategien og kommuniserer ting riktig, fortsetter Kari.

For dem som lurer, vil filmen bli lagt ut på Statoil sine nettsider utpå nyåret. Imens fortsetter jentene flittig med redigering. De har også nettop startet prosessen med å finne riktig musikk på nettet. Den skal være mektig, men ikke for bråkete.

Så var bare utfordringen å finne ut fra hovedbyggene igjen.

Flørnes ved Lillesand! Noen kjenner alltid noen som har et feriehus, noen kjøper reker og vårherre stiller med sol.

Stolen blir aldri utslitt, og selv om brunfargen vil dryppe av i September, kan man tenke på helt andre ting akkurat nå.

Kalde reker varmes og og det stekes litt for mye kylling, men hvitvinen, den må være sånn passelig kald.

Nei, jeg tror ikke veggen trenger maling før avisa er lest

Småstein kastes på ruten! "Pssst. Sover du. Det er bare meg."

Hagespaden er akkurat der hvor du la den sist.

Katten Jacobsen patrulierer området. En fått har blitt gratispassasjer bak øret, men det er bare å...Osjt, også er du fri igjen.

Vi snur kameraet også snur vi det igjen og glemmer hva som er opp, men hvilken rolle spiller vel det.

Kosligere gjeng og mer meningsfylt arbeid skal du lete lenge etter.

Om du ferdes med båt i farvannet omkring Lillesand, bør du være oppmerksom på grunner og skjær. Bare den siste uka har Røde Kors-patruljen i byen måttet rykke ut hele fire ganger for grunnstøtninger. Men i dag er det rolig dag på jobb og gjengen kan slappe av med kaffekoppen på den lille basen sin ved kaia. I juli måned har patruljen i Lillesand 24-timers bemanning, så gutta bor på basen. Denne uka har de utveksling med Røde Kors i Vennesla for å få inn impulser utenfra.

Plutselig ringer det. Arne Hoffmann Sletten tar telefonen, men det er ikke et redningsoppdrag som tikker inn. En mann som er på besøk på ei seilskute som ligger litt uti leia, ved Saltholmen fyr, spør om ikke patruljen kan komme ut og hente ham. Arne og kompanjongen Erik Støylen snører redningsvestene og gjør klar redningsbåten.

- Dere blir vel med gutter, sier Arne og ser på oss.

Så bærer det av gårde ut i den fine skjærgården. Arne har kjørt redningsbåt i Lillesand i 16 år og er ingen jypling i gamet.

- Tidlig på -90-tallet var jeg med å søke etter ei lærerinne som forsvant etter en svømmetur utenfor Grimstad. Hun ble ikke funnet i livet, men da forsto jeg hvor viktig redningsarbeid er. Nå har det blitt en livstil, sier Arne.

Erik, derimot, er til daglig i Vennesla Røde Kors, men er på besøk i Lillesand. For en som kommer fra innlandet, er sommerutvekslingen fin erfaring.

- Det må jeg si. Det er første gang jeg jobber her, og det er flott å få prøve noe nytt, sier Erik som ikke ser ut til å bli sjøsyk på vei utover.

- Bølgene inne i leia her er ikke så store. Vi kan kjøre over til Danmark på to timer med denne båten, men da bør det være stille, fortsetter Arne.

I tillegg til å redde grunnstødte småbåt-hobbyister, og litt persontransport, utfører patruljen også en del oppdrag for det offentlige. Både politiet og helsevesenet benytter seg av båten deres.

- Men det er stort sett mindre oppgaver i lokalt farvann. For eksempel kan politiet be oss sjekke hvis de får tips om en forlatt båt langs kysten her. Så slipper de å dra ut fra Grimstad eller Kristiansand. Vi har hverken politi- eller ambulansebåt i Lillesand, så da drypper det litt på oss. Men brannbåt har vi heldigvis.

Vi legger til ved seilskuta, tar med oss båthaikeren og kjører inn til basen igjen. Mannen som fikk sitte på, donerer en gave på 200 kr til Røde Kors i Lillesand. Vi lar oss inspirere og gjør det samme. Tilbake ved kaffebordet blir pengene puttet i ei krukke med et laaangt rør som blir satt på utstilling.

- Folk er veldig greie mot oss. Alt av matvarer vi trenger mens vi bor her er sponset av næringslivet i Lillesand, utenom øl´en da, sier Arne.

I tillegg har Røde Kors satt opp en rekke pante-dunker rundt om i Lillesand, hvor folk kan putte tomgodset sitt istede for å kaste det. Panten går uavkortet til det lokale Røde-Kors-arbeidet.

- Folk er veldig flinke til å bruke disse dunkene. Også har vi ei veldig ivrig frivillig som hjelper oss med å sortere godset. Vi kaller henne pantetante Gunvor, forteller Arne mens de andre humrer.

- Hun er veldig god å ha, supplerer en av de andre ved bordet.

Så anbefaler gutta oss på det sterkeste å la Risør bli neste stopp på veien. Om vi hører på dem, eller finner på noe annet får vi se på. Sørlands-idyll får vi nok uansett hvor på kysten vi tar veien i dette fine været.

Norges aller sydligste sommerjobber er en gutt av få ord, men litt av en tøffing.

I restauranten ved Lindesnes Fyr møter vi Edvin Telphokas på sitt tredje skift. Sekstenåringen fra Vilnius i Lithauen har sammen med familien slått seg ned på Norges sydspiss.
- Jeg har bodd her i området i to år nå og stortrives her. For meg som er vokst opp i en storby, er det greit å ikke ha så mye folk rundt meg.
- Du vil ha det rolig, sier du. Åsså jobber du i restauranten ved fyret. Hva er det egentlig du gjør her?
- Alt. Jeg serverer, kokkelerer og vasker.
- Høres ikke så chill ut. Hva er det morsomste du gjør på jobb?
- Morsomste – det må være pausene!
- Enn når du ikke morer deg, men faktisk jobber. Hvor mye tjener du i timen da?
- Rundt 70 kr, tror jeg. Dette er bare tredje dagen min her. Har ikke satt meg inn i alt.
- Du er den sydligste sommerjobberen vi snakker med i sommer. Vi har kjørt bobil helt fra Nordkapplatået. Har du vært der oppe?
- Nei!
- Det hadde vi ikke regnet med heller. Vil du reise dit?
- Det har jeg lyst til. Jeg og pappa har snakket om å kjøre Norge på langs. Neste sommer kanskje.
- Det kan anbefales. Hva foretrekker du av campingvogn og bobil.
- Vet ikke. Bobil sikkert.
- Riktig svar! Når du jobber på et sted som dette, hvilke nasjonaliteter liker du best å betjene?
- Tyskerne!
- Og hvilke liker du minst?
- Minst? – Ingen egentlig. (“Russians”, “the English” roper kollegaen som overhører avhøret).
- Til slutt, Edvinas. Hvem er de kuleste turistene du har møtt i løpet av de dagene du vær vært her?
- Hmm. Det var en rik italiener innom og spiste spaghetti. Har ville ha diamantspagetti. Tror han var sånn mafia-greie.

Etterpå går vi for å finne en plass å spille inn kommune-sangen til René en gang til. Rett og slett fordi den burde spilles inn i Norges sydligste kommune, som også sangen avsluttes med. Typisk nok har vi planlagt innspilling på Lindesnes på den årlige “Tåkelurens dag”, så hvert tredje minutt blåses det signal fra fyret så det gjaller over hele Sørlandet. Heller ikke Lista Airshow som fortsatt pågår noen kilometer unna, bidrar til å gjøre forholdene for lydopptak noe særlig gunstige. Men vi skal forsøke. Både tåkeluren og flystevnet skal visstnok være over til klokka halv seks, så vi får smøre oss med tålmodighet.

Vi har vært innom Lista flyshow. “To barn og en voksen, takk”

For jordbærkua er verge i dag og koser seg med de gamle flymaskinene.

“Nå må dere ta frem kameraene. For denne karen går inn med liv og helse når han opptrer”, roper de over høytalerne.

Flittig tar de mange flyentusiastene opp kameraene og retter de mot himmelen.

Det svinges og snurres og vi vil alle bli pilot når vi blir stor.

Petter prøver å klatre opp på flyhangaren for å få et oversiktsbilde. Stevneleder Kenneth må klatre opp og dra ham ned halveis opp trappen. “No er eg grunding lei av deg”, sier han.

Bra, for andre slapper helt av med flyene.

Eller gjør halsbrekkende manøvre.

En knallfin dag!

I en liten innsjø blir du dratt rundt på vannski eller wakeboard i en kabelbane. Vi tok avstikkeren fra E39 og lot oss more.

Flekkefjord er et underlig navn. Å bare definere seg selv som en flekk på en fjord er vel ikke akkurat overambisiøst. Like ved ligger vannsportsenteret Rixen.

Dyktige vakter

Stian hjelper René med å sette i gang

Klokka er snart tolv, og fetterne Stian og Thomas Nuland som begge er tjueén, gjør seg klare til å åpne. De konkurrerer internasjonalt i wakeboard-konkurranser, men i sommer jobber de i parken som foreldrene deres eier sammen.

- Denne parken er en av to av sitt slag i Norge. Det ligger også en i Gvarv i Telemark. Vi åpnet i 2001, så vi får 10-årsjubileum til neste sommer, forteller Stian mens han skuer over vannet og bort til campingen som familiene også driver.

Thomas holder øye med de andre

Været er fint og det ser ut til å bli en god dag. En del folk har allerede kommet og gjør seg klare til å skifte til våtdrakt og redningsvest. For 150 kr for én time, eller 250 kr for to, kan du kose deg på (forhåpentligvis), eller i vannet. Vi prøvde oss.

Nok prat, mer ski!

Petter er førstemann ut for å prøve.

- Eg ha stått på vainnski sian eg va ein liten pessonge, så eg ska vis dokk ett par nye triks, sier han selvsikkert. Han stiller seg klar og Stian trykker på knappen. To meter senere ligger Petter forslått i vannflaten.

- “Tror det må va nokka feil med de herran skian – kanskje ikke stram nok?” etter ett par ny forsøk kommer han seg en halv runde.

- Nei, eg tror eg må ha forstua armen min eller nokka sånt. Det e så kjempeont såe trur eg heller tar bilda av deg.

René tar av

...og faller etter en runde. Thomas er raskt ute med gummibåten og plukker ham opp.

Thomas klatrer opp i banen for å fikse noe